Strømmens Værksted

Virksomheten ved verkstedet kom i gang i 1873, og bedriften var til å begynne med meget beskjeden.  I en oppgave over industrielle anlegg i Skedsmo fra den tida, er tallet på arbeidere satt til 62.  De fleste av disse var sysselsatt ved vognfabrikken, mens det i støperiet bare arbeidet 7-8 mann.

Det meste av arbeidet ble utført med handkraft, og de få maskinene de hadde til rådighet, ble drevet av vasshjul i fossen like ved fabrikken.

Den første jernbanevogna sto ferdig i 1874.  Den forserte jernbaneutbyggingen på den tida førte til at det fra W. Ihlens verksted ble levert forskjellige slags støpegods til jernbaneanleggene, og det var også store leveranser til det militære.

Verkstedet støpte også en betydelig del av de første lyktestolpene til gassbelysningen i Christiania.  Det var stor etterspørsel etter disse tingene, og bedriften vokste.

Nils Claus Ihlen overtok ledelsen i 1883, og den unge dyktige ingeniøren var stadig på jakt etter nye oppgaver.  Ihlen sikret verkstedet eneretten for Norge til framstilling av de Lavals separator, et meget betydningsfullt framskritt for meieriene.  Et forsøksmeieri ble knyttet til verkstedet for spesialopplæring av gårdbrukere og meierifolk som på denne måten fikk anledning til å stifte bekjentskap med disse nye maskinene.

Under Ihlens ledelse ble Strømmens Værksted det første stålverket i landet, og i 1902 ble de første helstøpte gjenstander levert.  Den gjenstanden som vakte mest oppmerksomhet, og som ble omtalt i avisene, var en 4 tonns akterstevn til en båt på 2000 tonn.  Dette var den største stevnen som var levert fra noe verksted i Norge, og begivenheten ble betraktet som en stor triumf for den industrielle virksomhet i landet.

Etter som årene gikk, økte de stålstøpte stevnene i omfang, og det samme gjorde propellene og rorene som verkstedet leverte.  I dag er bedriften nedlagt.

 

I 1908 trådte lhlen tilbake, og sønnene Joakim og Alf Ihlen overtok ledelsen.  I 25 år hadde Nils C. Ihlen vært eneinnehaver av bedriften, men nå gikk den over til å bli aksjeselskap.  I Stasjonsparken står det en byste av Ihlen som også var aktiv politiker og en tid utenriksminister.

De to nye lederne videreførte de gode tradisjonene med fremragende teknisk dyktighet og med sansen for å se nye utveier.  Bedriften klarte seg bra gjennom de vanskelige 20- og 30-årene, takket være en stabil arbeidsstokk, dyktige fagfolk og en stor vilje hos alle ansatte til å yte litt ekstra i den knivskarpe konkurransen som hersket allerede den gangen.

I 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og i 1929 leverte de den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon.  Denne byggemåten har først i 60-årene slått gjennom hos alle store bussfabrikker i Europa, og er nå stort sett enerådende.  Strømmens Verksted var altså 30 år foran de andre!

Bussen ble kalt for "Strømmens-bussen", og foruten den har bedriften også laget de nye togsettene på lokalbanen og T-banevognene i Oslo.

I 1970 ble Strømmens Værksted delt i to selvstendige bedrifter.  Strømmens Verksted A/S med vognfabrikken og Strømmen Stål A/S Strømmen/Raufoss med stålstøperiet.

Ved vognfabrikken er det i 1975 400 ansatte og ved støperiet 1000.  Det siste tallet er større enn tallet på innbyggere i Strømmen ved århundreskiftet. Strømmen Stål ble nedlagt på 1970-tallet, og noen år seinere kjøpte den kjente finansmannen Olav Thon bygningene og omgjorde de gamle fabrikklokalene til Strømmen storsenter. Det er blitt ett av de største kjøpesentrene i Norge. Handelsnæringen erstattet industrien og Strømmen gikk inn i en ny fase i sin utvikling som startet med oppgangssagene på 1500-tallet. Verkstedet er fremdeles i drift. I dag eies det av det kanadiske selskapet Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. Avdelingen på Strømmen driver hovedsaklig med vedlikehold av togvogner og annet materiell. 

Verkstedets betydning
Strømmens Værksted var ryggraden i stedets økonomiske og sosiale liv fram til 1980-tallet.  Det har ikke bare skaffet arbeidsplasser, men det har også skapt et særpreget miljø.  "Værste"' var noe alle kjente til, og det er mange historier som kan fortelles om arbeidslivet der.  Vi skal bare nevne en, og den er fra krigen, men det skulle være en fin oppgave for mange klasser på Strømmen å samle inn historier fra verkstedet!

Under krigen lyktes det å holde driften gående uten å motta bestillinger fra tyskerne.  Det var produksjonen av ekspresstog for NSB som var hovedbeskjeftigelsen, og tyskerne ventet utålmodig på at verkstedet skulle bli ferdig med ordren, slik at produksjonen av krigsmateriell kunne begynne.

Men arbeidet ble langsomt stanset opp uten at fienden merket det.  De kunne ikke stanse helt, for da ville nazistene skjønne at det var sabotasje.  Derfor kunne ikke bedriften hindre at det første toget sto ferdig i 1944.  Dette toget ble imidlertid gjemt bort i Bøntunnellen ved Eidsvold, og der sto det trygt til freden kom i 1945.  Da oppsto vitsen om at denne tunnelen var verdens lengste, fordi toget kjørte inn for ett år siden, og først nå har det kommet ut!

Verkstedet kan dere lese mer om i en liten oversiktlig bok av Kaare Fasting som kom ut til hundreårsjubileet i 1973.

 

© Skedsmo kommune 2006 - 2007